Dikt om depresjon og tristhet
Her er en del dikt om depresjon og tristhet. Det er mange som føler dette av og til, men det blir alltid bedre! Håper vi..
Vonde knær
Jeg trenger at noe går min vei
Har gått i motbakke alt for lenge nå
Knærne mine er slitne
Ambisiøs
Jeg ønsker bare å finne min plass i verden
Så lite ambisiøs er jeg
Hestehov
Skjeve og forslått
Står de der
Slått alle odds
Kjempet seg gjennom asfalten
Uten sollys
Uten kjærlighet
Kjørt over hver dag
Likevel står de der
Smilende
Skjeve og forslått
De overlevde
Smil
Smil som om du mener det
Kanskje vil andre se det
Og bli glade
Kanskje det falske smilet
Blir ekte
Om du prøver hardt nok
Alt for ung
Jeg er for ung for dette
Vet ikke noe enda
Har ikke opplevd noe
Har ingen erfaring som kan hjelpe
Mens verden går til helvette
Stemme
Hvor er min stemme
Jeg har mistet den
Kanskje den ligger i bukselomma?
Kom inn
I et mørkt rom
Sitter jeg
Og ønsker
Noen kunne
Komme og si
At de savnet meg
Trygghet
Mørket er trygt
Men faen så ensomt
Mareritt
Mine mareritt skremmer meg ikke lengre
De er har blitt så vanlige for meg
Jeg har blitt herdet
Og det skremmer meg mer enn noe annet
Nærhet
Nærhet søkes
Føler meg så langt borte
Ønsker du dikt om døden? De ligger begravet her: https://hildehogsnes.no/2018/03/14/dikt-om-doden/
Legg igjen en kommentar