Dikt om depresjon og tristhet

Her er en del dikt om depresjon og tristhet. Det er mange som føler dette av og til, men det blir alltid bedre! Håper vi..

 

Vonde knær

Jeg trenger at noe går min vei

Har gått i motbakke alt for lenge nå

Knærne mine er slitne

 

Ambisiøs

Jeg ønsker bare å finne min plass i verden

Så lite ambisiøs er jeg

 

Hestehov

Skjeve og forslått

Står de der

Slått alle odds

Kjempet seg gjennom asfalten

Uten sollys

Uten kjærlighet

Kjørt over hver dag

Likevel står de der

Smilende

Skjeve og forslått

De overlevde

 

Smil

Smil som om du mener det

Kanskje vil andre se det

Og bli glade

Kanskje det falske smilet

Blir ekte

Om du prøver hardt nok

 

Alt for ung

Jeg er for ung for dette

Vet ikke noe enda

Har ikke opplevd noe

Har ingen erfaring som kan hjelpe

Mens verden går til helvette

 

Stemme

Hvor er min stemme

Jeg har mistet den

Kanskje den ligger i bukselomma?

 

Kom inn

I et mørkt rom

Sitter jeg

Og ønsker

Noen kunne

Komme og si

At de savnet meg

 

Trygghet

Mørket er trygt

Men faen så ensomt

 

Mareritt

Mine mareritt skremmer meg ikke lengre

De er har blitt så vanlige for meg

Jeg har blitt herdet

Og det skremmer meg mer enn noe annet

 

Nærhet

Nærhet søkes

Føler meg så langt borte

 

---

Ønsker du dikt om døden? De ligger begravet her: https://hildehogsnes.no/2018/03/14/dikt-om-doden/