Er det flaut å lese ungdomsbøker som voksen?

Ofte har jeg fått høre at det er flaut for voksne å lese ungdomsbøker, eller YA books som det heter på engelsk, men er det egentlig slik?

Når jeg vokste opp tenkte jeg ikke så mye på hvilken målgruppe bøkene jeg leste var tiltenkt. Jeg leste det jeg likte, og ofte var de fantasybøkene jeg fant på norsk rettet mot ungdom og ikke voksne. Men så lenge boken var bra, og historien god brydde jeg meg ikke noe særlig.

Av og til derimot begynte jeg å få rare blikk fra folk når jeg fortalte om hva jeg hadde lest sist, jeg etterhvert gikk det opp for meg at akkurat som tegneserier er det en del stigmaer rundt voksne som leser bøker som er «for unge for dem». Men jeg fortsatte likevel å lese det jeg likte å lese, uten å tenke så alt for mye om det.

Jeg tror at det etterhvert blir monotont å bare lese ungdomsbøker når du er voksen, på lik linje som at hvis du bare leser norsk krim så kan det bli kjedelig etterhvert. Det er viktig å mikse det opp litt, og å utfordre seg selv, selv om du selvfølgelig ikke skal lese bøker som du virkelig ikke liker. Og det er her roten av mitt synspunkt ligger.

Om du liker å lese ungdomsbøker, så gjør du det. Ingen skal måtte lese bøker de ikke liker, for da får man ikke noe leserglede eller noe ut av det, annet enn et hakk i beltet for boken en har lest. Lesing handler ikke ikke alltid om å lære, men om glede.

Og dette innlegget gjelder egentlig ikke bare ungdomsbøker, men også andre bøker som kanskje ikke er direkte rettet mot deg, eller som er sett på som «lavkvalitet». Om en gutt leser en rosa bok, eller noen synes husmorsporno er gøy å lese, så er det opp til dem, og ikke noe noen skal hakke på. Smaken er som baken er det noen som sier, og det betyr rett og slett at smaken til folk er delt, og at alle ikke liker det samme.

Og om noen synes det er flaut at du som voksen leser ungdomsbøker, så vil jeg ærlig talt si at det er mer flaut at noen orker å legge seg oppi hva som gir andre leserglede.

Vil du lese mer om bokstigma?