Hvorfor Skriver Jeg?

Den første lille spiren

Som mange andre forfatterspirer begynte jeg å skrive historier tidlig i livet. Med en gang jeg lærte meg å skrive begynte jeg å skrive historier, lage karakterer og verdener. En av de første historiene jeg kan huske jeg skrev handlet om en familie i India, som måtte flykte fra en gigantisk flom. Jeg syntes den var skikkelig kreativ, og var skikkelig fornøyd. Læreren derimot tenkte på andre aspekter med historien, slik som at elva som flommet over ikke var i nærheten av byen familien var fra. Jeg ble veldig skuffet, for geografi hadde da ingenting å gjøre med min kreative skriving. Men jeg fortsatte å skrive, og å dikte opp verdener. Jeg og en venninne lagde bøker hvor vi skrev om en type romvesener og deres verden. Vi lagde et eget språk for de, tegnet hva slags mat de spiste, hvordan verdenen deres så ut osv. Jeg håper jeg en gang kan finne de bøkene, for vi la så masse jobb inn i det!

Men hvorfor ble jeg dratt mot skrivingen?

Jeg tror det handler mye om at jeg ønsket å rømme fra denne verdenen, og finne en plass jeg følte meg trygg. Jeg ble etterhvert mobbet på barneskolen, men til og med før det var jeg veldig nervøs og utrygg, og da hjalp det å drømme seg bort til en verden jeg hadde skapt selv. Det ga meg trygghet og en sterk følelse av skaperglede. Det var noe jeg hadde full kontroll over, og som kunne være hva som helst, noe livet mitt ikke kunne være.

Etterhvert ble jeg jo flinkere å skrive, og på både ungdomsskolen og videregående elsket jeg oppgaver som ga meg mulighet til å skrive noveller, siden jeg da kunne bruke all min kreativitet. Og jeg fikk ganske greie karakterer i tillegg, noe som ga meg en god følelse (logisk nok). Når man har slitt med angst og depresjon er det nesten ingenting som hjelper mer enn å ha noe du føler du er god i!

Og nå?

Så hvorfor skriver jeg nå? Etter en lang pause hvor jeg nesten ikke har skrevet noe skjønnlitterært, har jeg begynt igjen. Jeg skriver litt dikt, noveller og jobber med et par bokideer. Jeg føler enda at jeg er ganske rusten i skrivingen, og er litt mer usikker på min egen ferdighet enn det jeg var på videregående, men sakte og sikkert føler jeg meg mer sikker igjen. Det gikk opp for meg at jeg hadde uten å tenke over det kuttet ut en hobby som var veldig viktig for meg, og derfor begynte jeg igjen. Dessuten ble jeg etterhvert klar over at jeg hadde en kronisk sykdom, som gjorde en standard jobb fra ni til fire veldig vanskelig, og derfor begynte jeg å drømme om å ha et hjemmekontor isteden, og å jobbe med noe hjemifra som jeg brenner for. Det er selvfølgelig ikke noe som kommer av seg selv, så om dette blir en jobb får tiden vise. Men det er det som er drømmen. Jeg har alltid hatt den drømmen, men når jeg skulle velge skoler fikk jeg en rekke dårlige råd, og var livredd for å ta et dumt valg (noe som gjorde at jeg tok et dårlig valg likevel, mer om det senere).

En jobb som forfatter, det hadde vært noe!

Om du skriver selv, hvorfor skriver du?