Slik knuser du skrivesperren!

Først litt om gjesteskribenten: Mitt navn er Daniel Romarheim, jeg er gift og har fått en novelle på trykk i nettmagasinet til KKPH, jeg elsker å skrive. Så mellom alle novellene og bokmanusene skriver jeg naturligvis på en blogg også, den kan du lese her: nouw.com/danols.  Der publiserer jeg tre innlegg i uken (som regel). Hovedsaklig skriver jeg krim. 

Motgift mot skrivesperre:

Jeg ble spurt om jeg kunne skrive et gjesteinnlegg her hos Hilde. I kraft av at du leser dette, har du nok skjønt at jeg ville det, så da var det neste spørsmål: Hva i all verden skal jeg skrive om? Jeg vet det er noe som alle skribenter opplever fra tiden til annen, nemlig skrivesperre, men jeg skal ikke skrive om det! Nei, jeg skal heller skrive om en av motgiftene. Det er en teknikk jeg har lært på Youtube som gjør at jeg den dag i dag kan sette meg ned og skrive 500 ord, og det er faktisk en veldig enkel teknikk.

For en av de største grunnene til at man opplever skrivesperre er at man føler at alt man skriver blir helt feil, det passer ikke inn, og man stopper opp og man sjekker om det man skriver om nå stemmer overens med hva man har lagt opp til tidligere. Derfor stopper flyten og man klarer ikke å skrive videre fordi den «indre kritikeren»; som så mange kaller han, er en skikkelig drittsekk. Og jeg vet hva den vante skribenten tenker akkurat nå, han har lest denne innledningen mange ganger før, så knappen oppe i høyre hjørne virker veldig interessant, dette mine damer og herrer kalles fortellerteknikk, selv om du allerede vet svaret er jeg nødt dramatisere det litt, gjøre hemmeligheten litt mystisk, slik at min avsløring blir elegant og fantastisk.

Dont get it Right get it WRITTEN!

Første utkast:
Det er et fantastisk mantra og leve etter når man skriver et første utkast, første utkastet skal ingen andre enn du lese, teppebomb manuset med skrivefeil, lange vanskelige og kompliserte setninger, bruk unødvendige adjektiver (noen mener det kanskje er dumt, jeg mener at selv om det kan gjøre arbeidet litt tyngre senere så holder det skrivingen i gang, og da lever skribenten godt ikke sant)

Andre utkast:
Det er et fantastisk mantra og leve etter når man skriver et første utkast, ingen andre enn du skal lese førsteutkastet, så du kan ha så mange feil og vanskelige setninger du bare ønsker.

Dette er et eksempel på hvordan jeg arbeider, først skriver jeg masse, deretter går leser jeg gjennom verket og begynner å lete etter ord som bevarer budskapet jeg prøver og sende, samtidig som setningene blir kortere. Naturligvis er det mye morsommere å lese om teppebombing av skrivefeil, enn at jeg skriver «du kan ha så mange […]». Det får ikke den samme svungen, så derfor ville jeg nok endret det tilbake i et tredje utkast.

Fordi det er det som er kunsten med å bli en god skribent, det er å skrive, skrive og gi [Kvakk!] i om første utkastet suger, fordi det skal være elendig, ja det skal faktisk være av direkte motbydelig kvalitet. Fordi skriving for skribenten skal være gøy, spennende og inspirerende. Når du er ferdig med det første utkastet kan du la den indre kritikeren din få litt mer spillerom, men husk at han skal ikke få så mye spillerom at du må begynne på nytt igjen.

Samme hva du skriver på for tiden så ønsker jeg deg lykke til, og ja denne teknikken kan også brukes til akademisk skriving, på første utkastet vel å merke. Takk for meg, og takk til Hilde som har latt meg få lov til å låne litt spalteplass på hjemmesiden hennes.