Min størst utfordring som forfatterspire
Vi har alle sammen utfordringer, også som forfatterspirer. Noe som kommer i veien for de vi vil gjøre, eller utfordringer i form av det vi vil gjøre. Og det er ikke alltid like lett å overkomme disse utfordringene!
Så hva er min største utfordring? Kort fortalt – meg selv!
Jeg er nemlig veldig flink til å tvile på meg selv, og det gjør at jeg ofte ender opp med skrivesperrer eller at jeg rett og slett prokrastinerer bort tiden min. Hjernen min har blitt koblet slik at min forsvarsmekanisme når jeg møter på utfordringer er å ignorere det som må gjøres og unngå det som er utfordrende, for «om jeg ikke ser det trenger jeg ikke tenke på det». Hvordan det har blitt sånn vet jeg ikke, men det var vel slik jeg overlevde barndommen som var full av mobbing og andre vanskeligheter. Kanskje henger det også sammen med hvordan jeg likte å drømme meg bort når ting ble tøft. Som forsåvidt ga meg evnen til å lage historier, karakterer og verdener, og som gjorde meg interessert i å skrive og skape, men som nå også skaper litt problemer for meg.
Det er ikke det verste problemet å ha, men når man holder på med noe kreativt er det lett å ødelegge for seg selv ved å ikke tro på seg selv om unngå problemene man kan møte på.
Kanskje kjenner du deg igjen, eller kanskje har du andre utfordringer som for deg er verre.
Det første steget tenker jeg er å vite hva slags utfordringer man har, hvordan man reagerer på de, og hvordan man alternativt burde reagere på de! Jeg prøver å jobbe med meg selv, slik at jeg ikke unngår ting. Jeg deler opp oppgaver som føles store og gjør de mindre, og tar de steg for steg. Ønsker jeg å skrive en bok kan jeg ikke skrive alt samtidig uansett, og om jeg deler skrivingen og resten av arbeidet opp i små deler virker det plutselig ikke så vanskelig. Og når jeg føler for å gjøre noe annet fordi den biten jeg holder på å skrive er litt vrien, så tvinger jeg meg selv til å skrive likevel. Det er enda noe jeg jobber med, og som jeg alltids kunne blitt flinkere på, men adferdsforandring tar tid og arbeid så jeg tar det også litt steg for steg!
Sterkt av deg å dele dette Hilde og flott at du gjør det istedenfor å holde det inne. Det hjelper sikkert deg og det hjelper omverdenen. Ja vi har alle våre demoner i forskjellige størrelser og dimensjoner og vi må lære å leve med de og med tiden overkomme de hindrene som følger i vår tid.
Du har tydeligvis jobbet og helt sikkert kommet lengre enn mange. Godt å høre, for det gir oss rundt motivasjon når vi ser at det e mulig.
Tusen takk for en fin kommentar! <3 Jeg føler det hjelper å snakke om ting, så lenge man ikke snakker på en slik måte at det tynger en ned mer. I sånn 2010 eller noe hadde jeg en anonym blogg hvor jeg skrev om mine psykiske plager og det var langt fra hjelpsomt, fordi det ble bare klaging.. Men så startet jeg min andre blogg (som nå dessverre er slettet), og der skrev jeg om mine problemer men også hva jeg hadde funnet ut som hjalp meg, og det ble starten på noe bra =) Fokuset må være på å få det ut men også at det skal være på en konstruktiv måte =D
Helt sant! Vi skapar problem för oss själva. Jag är så glad för att du hittat lösningar.
Har min mentala hälsa som sätrer käppar i hjulet för mig. Men jag har ändå lyckats med att skriva 1600 ord på en dag 😀 Ingenting är omöjligt.
Det er nok mer vanlig enn vi tror, så er nok ikke bare oss to! =P Ingenting er umulig om man bestemmer seg for det, og det er så flott! Kanskje jeg og du skulle prøvd oss på noen skrivesprint en gang? Det hjelper meg veldig iallefall!
Ja, jag tror också att det är vanligare än vi tror med psykiska sjukdomar. Andra författare hade en rolig tråd på Twitter om just detta. Det är lite av en fördom nästan att många författare och konstnärer har psykisk sjukdom. De flesta av författare höll däremot med om att det var så, att vi ofta har mentala sjukdomar hahah
Det låter spännande! Hur vill du föreslå att vi lägger upp en skrivesprint? Och kan vi lägga ribban till 1000 ord? Får såna problem med mani pga att jag är bipolär, när jag skriver för mycket. 🙁