Gjesteinnlegg: Min inspirasjon

Dette innlegget er skrevet av Camilla. Hun er en fersk forfatterspire, og har nettsiden Beatpoet (https://badbeatpoet.com/) hvor hun deler dikt og dype tanker! Hun kommer fra Tromsø, og er en ekte ramsalt nordlending som dyrke både mørketiden og midnattsolen!

Min inspirasjon

Jeg er en av dem som faktisk skriver best når jeg er på mitt aller mørkeste og dypeste, ja har et nærmest mentalt sammenbrudd for jeg tror verden (i hvert fall min verden) raser sammen- da kommer alle de kreative og følsomme inntrykkene. Da klarer jeg på finurlig vis å skildre en følsom handling veldig nært og naturlig. Det blir liksom bare til, på ekte. Når jeg derimot har det bra, er i godt humør og føler at livet lyser og har store planer for fremtiden, da skal jeg gjøre så mye at skrivingen blir på mirakuløst vis bortprioritert. Så kommer det helt vanlige dager, hvor jeg skriver litt etter jobb eller når tiden strekker til. Slik som i dag. Det er nydelig vårvær i Tromsø, solen skinner, snøen smelter og nettene er lyse. Naturen rundt meg inspirerer meg så mye til å skrive, det er så mye med nordnorsk natur jeg har lyst at alle skal få oppleve, at jeg bare må skrive om det. Skrive en novelle som finner sted i Tromsø eller et dikt om å forelske seg i Tromsø. Det skal jeg gjøre.

Jeg er relativt ny på å skrive og dele tekster. Jeg var med på en skrivekonkurranse i fjor som ga meg mersmak til å fortsette å bruke mer tid på å skrive. Det ballet på seg, jeg deltok noen måneder senere på et skrivekurs som var kjempebra, jeg ble kjent med mange spennende mennesker som ga meg motivasjon og inspirasjon til å fortsette å skrive og dele. Etter skrivekurset fikk jeg mot til meg å starte å skrive tekster som jeg deler på egen blogg. Det er litt skummelt i starten, for mye i mine tekster er sterke følelser fra egne opp- og nedturer.

Jeg prøver også å lese bøker, høre på lydbøker for å hente inspirasjon til hva andre skriver om, og hvordan de bygger opp en historie og handling. En forfatter som har inspirert meg selv mye, og som jeg kan lese om og om igjen bøkene til, er Karin Fossum. Min favorittbok er «Djevelen holder lyset», som inneholder mange overraskende hendelser og underveis i fortellingen får man veldig forståelse for den psykisk syke. Det er som man er inni hodet på hovedpersonen som er syk, man kan lese tankene og følelsene, få forståelse for handlingene og måten de reagerer på. Handlingen i boken er sterk, men samtidig så fin. Den viser sider av psykisk helse som gir både forståelse og innblikk, da Fossum selv har jobbet med psykisk syke som sykepleier. Hun har også skrevet en bok som heter «De gales hus» og «Hviskeren» som også omhandler personer som er psykisk syke som gjør handlinger som sett utenfra er uforståelige, men Fossum tar oss med i hodet på dem, gir oss innblikk i hvordan de kan oppleve verden. Det er spennende og interessant. Mennesker som ikke er som alle andre er spennende, syns jeg.

Jeg har hentet mye inspirasjon fra Fossum, og jeg prøver å bygge opp spennende personkarakterer som tenker litt annerledes. -Som kan se verden gjennom en tåke, de tenker ikke klart og handlingen i fortellingen kan ofte komme overraskende på. Det er noe jeg selv i hvert fall syns er spennende, i tillegg til å lære noe av det jeg leser, men også det å bli overrasket. Er slutten i boken selvsagt, blir jeg fort lei og kan legge den fra meg. Jeg liker bedre at man skal nøste sammen trådene i boken, slik at man får fundere mer over budskapet.

Når jeg skriver, kan jeg ofte åpne min favorittbok for å lete etter gode setninger eller bla tilbake til en spesiell handling og se hvordan den ble bygget opp. -Eller hvordan Fossum bygger opp en dialog i fortellingen. Dialog er noe jeg selv syns er vanskelig, og det føles ofte unaturlig å bygge opp en fiktiv samtale, men det er så utrolig mye gode tekster der ute man kan la seg inspirere av.

Det handler selvsagt ikke om å kopiere eller skrive det andre skriver, men jeg tenker det handler heller ikke om å finne opp hjulet på nytt. Det er mye som andre har gjort før som man selv kan lære av. Hvorfor ikke bare la inspirasjonen komme fra andre som liker det som vi liker: bøker og skriving?!