Hvorfor velger man å gi ut bok på eget forlag?

Av Silje Eckermann, nyfødtsykepleier og debutforfatter

Veien til forfatterskap er forskjellig. Noen går den «tradisjonelle» veien via et etablert forlag, og er så heldige å bli antatt på første eller tjuefemte forsøk. Andre legger drømmene på hylla. Og så har du slike som meg. Jeg prøvde å gå via etablert forlag, men erfarte at det å bli antatt som barnebokforfatter nærmest er umulig. Det kan godt hende at de første utkastene til manus ikke var gode nok. Stort sett fikk jeg et standard refusjonsbrev etter alt fra en dag til flere måneder. Men det var faktisk et lite antall som la ved et snev av håp: «Dette er bra! Ikke gi opp!» Det tente et lys i meg. Kanskje er det ikke sånn at et manus er elendig, selv om man blir refusert.

Statistisk sett blir 1-5 % debutanter antatt hvert år. Den lange ventetiden fra man sender fra seg et manus, til forlaget svarer, må brukes til noe. Jeg leste og leste – alt jeg kunne komme over om hvordan man blir antatt. Hva skal til for å bli utgitt forfatter? Og svaret er så enkelt – og så vanskelig. Man må ikke gi opp. De som realiserer drømmen om å bli forfatter er enten eksepsjonelt dyktige eller eksepsjonelt utholdne. Den siste gruppen har potensiale til å bli eksepsjonelt dyktige, den første gruppen blir etter alt å dømme relativt utholdne. For et godt manus blir ikke til ved et førsteutkast.

I løpet av perioden med innsendte manus og refusjoner, møtte jeg tilfeldigvis et menneske som skulle vise seg å bli veldig viktig for meg det kommende året. Det var ikke helt tilfeldig at vi møttes, vi er tross alt naboer. Men at jeg valgte å fortelle henne at jeg skriver barnebøker, der vi stod ved søppelkassene en kveld, og at hun entusiastisk sa at jeg måtte si ifra hvis jeg trengte en illustratør – det var vel ganske tilfeldig. Tenk å oppdage at naboen er utdannet illustratør og animatør når jeg, som utdannet sykepleier med dårligere tegneskills enn min 6 år gamle datter, sitter på en historie jeg føler jeg må fortelle. Må utgi. Må dele med verden. Eller, først og fremst Norge. Så en eller annen gang midt under pandemien, mens jeg reiste til og fra jobb på tomme busser, bestemte jeg meg. Jeg skal gi ut denne bokserien. Jeg skal være den delen av forfattere som er eksepsjonelt utholdne. Og hvis jeg skriver og skriver, så vil jeg kanskje med tiden bli eksepsjonelt dyktig. For jeg hadde hele tiden trua på at ideen var god, og med hjelp ville teksten også bli bra. Kanskje ikke eksepsjonell, men trenger egentlig en god bok å være eksepsjonell? Den må ha et budskap som rører ved folk, på en eller annen måte. Den bør være godt skrevet. Indieforfattere har dårlig rykte i noen kretser. Og noe av grunnen til det er at enkelte tar snarveier. Det er ikke rart det er fristende. Kostnadene for å gi ut bok selv, med proff redaktør, er høye. Så jeg sparte. I 2 år sparte jeg alt jeg kunne, for nå var det ingen vei tilbake. Jeg var fast bestemt på å bli utgitt forfatter, og jeg ville gå veien sammen med naboen min Anja Storvand.

Og plutselig har jeg kommet hit jeg er i dag. Manuset har vært gjennom mange runder med redaktør, i tillegg til språkvask og korrekturleser. Det har blitt så bra som det kan bli. Anja lager fantastiske illustrasjoner og vi er klare til den store dagen; lansering. Lørdag 21. august 2021 lanseres De Store Små, Superhelt. Boken blir tilgjengelig for salg i de store bokhandlerne sine nettbutikker (takk til Bokbasen), vi har egen nettbutikk, bokserien har Facebook-side og Instagram-side. Vi er klare for utgivelse av den første boken, samtidig får jeg veiledning av redaktør så den neste boken i serien blir en god oppfølger. For oss er dette begynnelsen på et eventyr vi ikke vet hvordan slutter. Men vi er utholdne, vi er nysgjerrige, spente og veldig glade. Vi skal gi ut bok!

Boka kan du kjøpe her: www.superheltbarn.no

Lese om her: (2) De Store Små | Facebook

Og her: Superheltbarn (@destoresmaa.barnebok) • Instagram-bilder og -videoer