Er tegneserier bare for barn?

Mange mener at tegneserier er bare for barn, men stemmer dette?

I 2020 leste jeg en god del tegneserier! Faktisk leste jeg 12 tegneserier, og jeg kan med hånda på hjertet si at de fleste av dem ikke var for barn. Blant annet leste jeg to tegneserier om 2. verdenskrig og holocaust, en tegneserie om en flyktning, en tegneserie som taklet seksualitet, og en tegneserie om en mann som ble kidnappet og holdt i fangenskap. De fikk meg til å tenke og jeg lærte faktisk mye nytt om viktige temaer.

Likevel fnyser enda en del folk når du nevner at du leser tegneserier. For tegneserier er jo bare for barn, og tegneserier er jo ikke litteratur siden de bare er bilder med litt tekst på!

heldigvis har det blitt litt bedre siden jeg var ung, og flere har fått opp øynene for tegneserier. For går du i tegneserieavdelingen på biblioteket finner du mye interessant og mye forskjellig. Selvfølgelig har ikke alt seriøse tema, men så har ikke alle romaner seriøse temaer heller. Og ikke trenger litteratur å være seriøst for å ha en verdi likevel.

Noen husker kanskje at jeg for en stund siden skrev om husmorsporno og dens verdi. Og den verdien lå i lesegleden. Og slik er det også med tegneserier. Noen tar opp seriøse ting mens andre er mer ment for underholdning, men det de har til felles er lesegleden. Og når forskning viser at det er sunt å lese, burde vi vel oppmuntre til lesing uansett hva slags medie lesingen tar sted i?

Det finnes tegneserier for enhver alder, og faktisk er den jeg kjenner som leser mest tegneserier over 50 år. Tegneserier er for alle, ikke bare for barna!