Mine forfatterutfordringer

Som alle forfatterspirer har jeg møtt på utfordringer, selv om jeg ikke har kommet så langt i selve publiseringsprosessen. Og etterhvert kommer jeg sikkert til å oppleve enda flere utfordringer, men den tid den sorg.

Jeg har tidligere skrevet om min største utfordring, som rett og slett er meg selv. Derfor kommer jeg ikke til å snakke om akkurat det her. Isteden skal jeg se på de litt mindre utfordringene.

En ting jeg har funnet ut at jeg er ganske dårlig på å navngi i bøkene mine. Karakterer klarer jeg vanligvis å gi navn til ganske fort, men stedsnavn og navn på ulike skapninger og planter er så vanskelig. For å ikke snakke om og faktisk navngi bøkene. Det er en grunn til at bøkene jeg jobber med nå kalles Lillian-prosjektet, Sofia-prosjektet og Vannhest-prosjektet.

Så er det dette med å planlegge og outline. Jeg har nemlig funnet ut at outlining ikke fungerer for meg. Jeg kan ha vage ideer om hva som skal skje i boken, men jeg klarer bare å planlegge grundig noen kapitler fram i tid. Selv om dette ikke er et stort problem, plager det meg litt i perioder hvor jeg prøver å skrive mye på kort tid. Men det er bare slik jeg er og jeg får heller se positivt på at jeg får dra på en liten oppdagelsesferd mens jeg skriver.

Ellers sliter jeg med en del nybegynnerfeil, slik som å bruke ord som Mumle, Ropte og så videre istedenfor å bare bruke Sa. Jeg er heller ikke så veldig flink på Show Don’t Tell. Men dette er jo ikke så rart med tanke på at jeg faktisk ER EN nybegynner. Dessuten er jeg klar over det slik at jeg kan redigere det bort etter hvert. Og i boken jeg skriver nå bruke nesten konsekvent ordet sa. Nesten.

Til slutt er det en utfordring som ikke går på hvor flink jeg er. Når jeg forteller folk at jeg ønsker å bli publisert kommer ofte jantetrollet fram, og det kan være en utfordring. For jeg tar skrivingen seriøst, men når jeg møter på folk som tviler på meg eller prøver å presse meg ned blir det vanskeligere. Jeg forteller ikke alltid hvor seriøst jeg tar det, og heller underspiller det. Min løsning på dette er å tenke at de er problemet, ikke jeg. Og vil noen spørre om skrivingen min, så tåler de nok også å høre at det er seriøst for meg.. Håper jeg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.