Hvorfor bøkene mine er satt nordpå!

Når jeg velger setting i mine bøker går jeg ofte for områder i Norge jeg kjenner til, helst plasser jeg har bodd, og da er det ganske logisk at bøkene mine er satt nordpå!

Jeg kunne valgt steder jeg aldri har vært, men jeg føler det er vanskeligere å skildre på en realistisk måte en plass jeg ikke har kjennskap til.

Dessuten har jeg lyst å representere det området i Norge som ikke blir skrevet så alt for mye om, nemlig den nordlige delen! Jeg er så lei av norske bøker satt i Oslo, uten å rake ned på de som skriver bøker i den settingen. Det er jo logisk at mange bøker er satt i vår hovedstad, siden forlagene og en god del forfattere enten bor der eller har vært der nok til å skildre det livet godt. Dessuten er det jo det nærmeste vi har en storby her i landet! Men det er likevel kjedelig når det føles som hver norske bok er satt i Oslo!

For jeg vil gjerne lese norske bøker som skildrer ulike deler av landet, de ulike landsdelene, kulturene og levemåten rundt om kring i vårt langstrakte land! Hva med en krimbok satt i Finnmark? En kjærlighetsbok om to stykker som bor i kristenbeltet? Eller en scifi-bok satt i Trøndelag? Det er så mye spennende man kunne funnet på, istedenfor at alt skal finne sted i Oslo!

Det finnes jo sikkert en del bøker jeg ikke kjenner til som er satt nordpå, så det er noe jeg vil sjekke ut dette året!

Å bidra til et mangfold i norsk litteratur er uansett noe jeg ønsker å gjøre, så derfor er mine bøker satt i for eksempel Tromsø, Trondheim, Helgeland og nord i Trønderlag! Det synes jeg er kult, og jeg håper flere synes det samme!

Bildene i denne bloggposten er alle sammen fra Træna, en flott plass på Helgelandskysten! Hvor kult hadde det ikke vært å satt en bok der?